“Den lille forskjellen”

Sjur Lothe er bare 16 år gammel, men har allerede representert Norge på flere aldersbestemte landslag. Det kan han hovedsakelig takke seg selv for. Han startet nemlig med egentrening da han var svært ung, og det har gitt resultater. Her får du hans historie.

Hvis du en dag kjører rundt sørvest i Norge, er sjansen for at du ser en 16 år gammel gutt ved navn Sjur Lothe løpende rundt med en ball rimelig stor. Den unge vestlendingen bruker nemlig svært mye tid i uken på fotball – både på egenhånd og sammen med klubblaget sitt, Vard Haugesund.

Men spesielt på egenhånd har Sjur Lothe lagt ned stor innsats, noe som har belønnet ham med uttak til ungdomslandslaget. Og det på tross av at han er veldig ung og spiller for en klubb med et seniorlag som spiller i 2. divisjon i norsk fotball.

“Jeg er veldig opptatt av egentrening. Det har betydd mye for min utvikling som fotballspiller – spesielt når det kommer til teknikk og rask ballkontroll. Ofte ser jeg på tiden jeg bruker på egentrening som “den lille forskjellen” – altså det som skiller meg fra alle de andre,” forklarer Lothe, som i 2015 forlot barndomsklubben Haugar til fordel for Vard.

“I det lange løp blir antall timer med egentrening avgjørende. Slik som jeg ser det er det her forskjellene kommer til syne, men nøyaktig hvor mange timer man bør bruke på det kan være vanskelig å si, for man skal også ta hensyn til andre faktorer, som organisert trening, varighet, intensitet og kvalitet.”

 

“Hvor mye du klarer å trene kommer an på hvor godt trent du er, men også intensitetsnivået på dine øvelser. Jeg mener at man bør trene omtrent to og en halv time om dagen. Tidligere, i alderen 11-14, var mengden av min egentrening mitt hovedfokus. Da trente jeg 18-20 timer i uken.”

“Den gangen slo jeg heller 100 avleveringer her og der enn å slå 20. Da kunne innholdet i min trening også variere mer, men jeg var mest fokusert på å ha ballen i beina og å leke med ballen. Nå har hverdagen min blitt mye travlere på grunn av skole og lagtreninger, og derfor har mengden av tid jeg bruker på egentrening blitt mindre. I stedet har mitt fokus på kvalitet, bevissthet og kamprelaterte situasjoner blitt større. Jeg er veldig opptatt av begrepet “den lille forskjellen”. Det handler om å slå de 10 ekstra ballene som ingen andre slår.”

 

Mangel på tid, engasjement og kontinuitet

Men det er langt fra alle ungdomsspillere som er like flittige som Vard-spilleren, og det ergrer ham.

“De fleste unge jeg kjenner henger ofte med sine venner, spiller PlayStation eller fester – de prioriteter det over sin utvikling på fotballbanen. Det er noe jeg synes er trist og ensomt. Det jeg merker har utgjort en forskjell, og som har vært en viktig faktor, er evnen til å ofre. Man må ofre tid for å bli god.”

“Det er mange andre på mitt lag som trener individuelt, men jeg har lagt merke til at mange av dem ikke har tenkt gjennom hva de skal bli bedre på, eller hvordan de skal bli det. En annen ting er at de ikke har noen kontinuitet i treningen sin. Og det er begge viktige elementer.”

 

Heldigvis har Sjur Lothe et par gode tips til å komme i gang med egentreningen.

“Det er ofte tiden som er en hindring når man skal trene individuelt. Det er tidkrevende. Men det trenger ikke å være det. Mitt tips er at du velger én eller to ting som du ønsker å forbedre, så jobber du litt med det hver dag. Ikke slå 100 baller, slå heller 20. Ikke slå 100 innlegg, men slå heller 20. Ikke ta 15 driblinger, nøy deg heller med åtte. Det er viktig hvis man vil øke kvaliteten, og for å kanskje føle at man mestrer det bedre.”

 

“Det finnes også øvelser som er enklere enn andre, og dermed lettere å presse inn i hverdagen uten å måtte ofre for mye. Her kan for eksempel m-station være genial. Bestem deg for 10-30 minutter med m-station daglig. Gjør det til en vane. Bli litt bedre hver dag. Gjør den lille forskjellen,” oppfordrer den ambisiøse Lothe og fortsetter:

“I de timene jeg har brukt på egentrening har jeg vært fokusert på å få god ballfølelse, en god førsteberøring og å mestre vendingene mine. De tingene gjør at jeg nå kan konsentrere meg om å flytte ballen i de riktige rommene. Og det er én øvelse jeg bruker til nettopp det. Her må man være to personer:”

1. Spiller A står med ballen i beina og ansiktet vendt mot en m-station, mens Spiller B står noen meter bak.
   
2. Spiller A skal så slå ballen mot m-station, og før han får ballen i retur fra rebounderen skal han rekke å orientere seg bakover.
   
3. Spiller B står bak og peker på om Spiller A skal avlevere ballen til høyre eller til venstre, og der hvor han peker skal Spiller A slå ballen.

“Øvelsen kan optimeres ved at man setter opp et mål eller noen kjegler, som Spiller B etterpå skal prøve å treffe. Prøv også å begrense berøringene til maksimalt to. Senere kan du skru opp vanskelighetsgraden ved å for eksempel spille ballen til motsatt side av hvor Spiller B peker,” avslutter Sjur.

Så skulle du en gang komme innom Haugesund, husk å se etter Sjur og hans m-station. For man kan være nesten sikker på at han er der et sted med fotballen sin. Og hvem vet? Kanskje går det ikke mange år før vi ser Sjur Lothe spille for FK Haugesund i Tippeligaen og for det norske landslaget.

Se her hvordan du kan trene på dine vendinger med m-station

Se her hvordan du kan trene på dine førsteberøringer med m-station

Se her hvordan du blir en bedre avslutter med m-station